fredag 21. august 2009

Viva la Crossaints

Suget etter Crossaints og Creme brulee ble så stort at det kun ble tid til litt søvn og sauerkraut i Tyskland. Belgia suste vi gjennom mens EU parlamentet spiste lunsj. På veien rakk vi å kjøre oss vill i Hamburg, da GPSen sendte oss ned i havneområdet. Der hadde vi selvfølgelig ingenting å gjøre, og på en eller annen måte klarte vi å havne utenfor tollsonen, og måtte kjøre ut gjennom tollen sammen med resten av trailerene som hentet gods i havna. Tollerene skjønte fort at vi ikke var kokainsmulgere og tipset oss om hvordan vi skulle komme oss på autobahn igjen. Apprpos autobahn, her trivdes Atle godt. Dette var utvilsomt hans hjemmebane. Han brummer helt klart mer fornøyd nå og jeg synes til og med han drar bedre i motbakkene.


Så, endelig smørdeigens og baguettens hjemland. Straks vi krysset grensen begynte det å rumle i magen. Målet var å komme oss til Bretagne (Crepes kommer herfra), men vi ble nødt til å stykke opp turen ut dit. Gudskjelov kunne vi bestille crossaints til frokosten på campingen vi tok inn på. Ikke en gang egg og bacon når man sliter med skallebank etter en skikkelig heimbrent kule kan måle seg med en Pain au chocolade og cappichino til frokost. 



Nam-nam. Pain au chocolade. Man blir fort glad i Frankrike


Ahh. Campinglivet

Siden vi nå kunne senke skuldrene og ta det litt med ro, stoppet vi noen dager i Normadie. Her gjorde vi en interessant observasjon. 7 av 10 franskmenn bærer alltid (?) på en baguette. Ikke vet jeg om den skal spises eller om de bare er ute og lufter den. De bærer den også på en måte ingen andre bærer brød på, under armen - godt oppe i armhulen. Kanskje det gir brødet en bedre smak? På veien videre til Bretagne passerte vi avkjørselen til landsbyen Crossaints (!). Frankrike skuffer ikke.



Typisk fransk. Under armen, eller på sekken



I den skrivende stund sitter jeg på toalettet på en camping helt vest i Bretagne. Strømadapteren vi tok med er ødelagt, og dette er eneste stedet jeg finner strøm jeg kan bruke. Vi har snart vært en uke her, og Rigmor har rukket å få fire tenner nå. Ikke like artig å amme henne vil jeg tro. Det er fantastisk fint her ute på kysten, lange sandstrender pakket med store granitt blokker som kan klatres på. Vi har buldret, lekt med Rigmor, som nå kan rulle litt rundt, og spist forskjellige variasjoner av smørdeig til frokost hver dag. Har også blitt kjent med et fransk/belgisk par som vi har lekt litt med. Floraint klatret som oss, mens Caroline var gravid i sjette mnd og mer opptatt av å lese bok på stranden. I morgen setter vi turen mot Fontainbleau.



En, to, tre flire


Nok å gjøre....

Det er bare å starte et sted. Rigmor samtykker

De lokal ungene på campingen selger fisk "på døra" 

Floraint, en mester på sva og med baguetten under armen

mandag 10. august 2009

Det er dejlig å være norsk i pannekakelandet

Det ble langt å skulle kjøre fra de svenske skogene til pubene i Danmark, så vi la inn et stopp i den svenske skjærgården, nærmere bestemt Lysekilen. Vi hadde hørt rykter om at det fantes klatrebar stein der...

Joda, det finnes stein her også

Rigmor er skeptisk når det bare er 20 grader i vannet

Atle og Thomas

Besøket hos Egil, Rikke, Oliver, Silje og Mathilde er faktisk det siste planlagte besøket på vår ferd sørover. Vi har selvfølgelig tenkt å få god mat og vasket skittent tøy hos våre venner og familie på vei nordover igjen, men den overraskelsen har vi holdt hemmelig. Siden det ikke er mulighet til å klatre her, blir vi nok ikke så lenge i dette landet. På den annen side er det så mange trivelige folk her, og god mat og drikke. Har rukket å vært ute på Kattegat med sjarken (!) til Egil. Pga av hetebølgen som har vært her ble det kun bading. En milepæl i Rigmors korte liv er at hun har fått to tenner mens vi har vært her. Det forklarer nok det ustabile humøret hennes. Heldigvis er de jo vant med barn her i huset, og ungene her har lyst å beholde Rigmor. Kort blogg denne gangen. Rigmor er utålmodig, vi skal videre mot Frankrike (?), i hvertfall Tyskland i dag.

Trivelige folk i pannekakelandet
På badetur med sjarken "Signe" i Kattegat

Det var glatt på taket av Signe
Men det hadde tørket da det var Egils tur

tirsdag 4. august 2009

Tjenare flickor och grabbar

Da var vi endelig i det store utenlandet. En milepæl i Rigmors liv. Hennes første utenlandstur ble som for de fleste nordmenn, campingferie til grannelandet i øst. Før vi forlot Norge var vi innom Jorunn, Ulrik, Eira og Ane på hytta på Tjøme. Her søkte vi ly for stormen som både kastet store skip på land ute i fjorden og tynnet bjørkeskogen utenfor hytta. Atle hadde time inne i Tønsberg morgenen etter stormen, men skjebnen ville visst ikke at han skulle til bildoktoren og hadde lagt ut hindringer på veien til verkstedet. I små kommuner er tydeligvis nedblåste trær høyt prioritert, så vi kom oss avgårde til slutt. Det var heldigvis bare en dyse som var gåen. Mekanikeren var tilfeldigvis en VW campingbil fantast og ville kjøpe Atle på stedet. Hørt på maken! Frekt! Men jeg ble jo også litt glad.


Frokostbuffet på hytta

Snytt ut av nesen på mødrene

Dagens soppfangst

Stormen har lagt seg og noen trær

Det var deilig å være på Harry-tur til Sverige! Fergen fra Sandefjord til Strømstad var i grunnen bare en stor Taxfree butikk med skrog og jeg gikk bananas i sjokoladeseksjonen. Har inngått en avtale med Camilla om at jeg skal slutte å spise søtt i det vi forlater skandinavia. Nå gjelder det å spise seg frempå litt. Hvis suget blir for stort, snur vi og setter kursen hjemover før vi når Tyskland.

Jentene bryr seg ikke om Taxfree

Vi måtte kjenne litt på steinene i nabolandet

Målet for Sverigeturen var i tillegg til å hamstre sjokolade, og besøke fadern og Anne Marie på sommerstedet i Gullspång. Nå har Rigmor hilst på alle sine besteforeldre. I Gullspång (liker å si det navnet) har vi både ladet og tømt batteriene. I går bestemte vi oss for å teste sykkelvogn funksjonen på supervogna. Den lille turen ble til 6 mil, og med rumpemuskler uforberedt på det gnagende møtet med sykkelsetet ble det i hvertfall 5 smertefulle mil. Derfor skrives dagens blogg balanserende på venstre rumpeball. Taterblodet bobler i årene, og allerede i morgen setter vi kursen videre sørover. Må rekke ned til Køben og Egil før han må tilbake på jobb.

Sommerhuset var omtrent som vi hadde forestilt oss

Nordmenn vet å kose seg i eksil

Farfar har lang erfaring i dette gamet

Image is everything

Sykkeltur langs Göta kanal før vi gikk på en smell