Suget etter Crossaints og Creme brulee ble så stort at det kun ble tid til litt søvn og sauerkraut i Tyskland. Belgia suste vi gjennom mens EU parlamentet spiste lunsj. På veien rakk vi å kjøre oss vill i Hamburg, da GPSen sendte oss ned i havneområdet. Der hadde vi selvfølgelig ingenting å gjøre, og på en eller annen måte klarte vi å havne utenfor tollsonen, og måtte kjøre ut gjennom tollen sammen med resten av trailerene som hentet gods i havna. Tollerene skjønte fort at vi ikke var kokainsmulgere og tipset oss om hvordan vi skulle komme oss på autobahn igjen. Apprpos autobahn, her trivdes Atle godt. Dette var utvilsomt hans hjemmebane. Han brummer helt klart mer fornøyd nå og jeg synes til og med han drar bedre i motbakkene.
Så, endelig smørdeigens og baguettens hjemland. Straks vi krysset grensen begynte det å rumle i magen. Målet var å komme oss til Bretagne (Crepes kommer herfra), men vi ble nødt til å stykke opp turen ut dit. Gudskjelov kunne vi bestille crossaints til frokosten på campingen vi tok inn på. Ikke en gang egg og bacon når man sliter med skallebank etter en skikkelig heimbrent kule kan måle seg med en Pain au chocolade og cappichino til frokost.
Nam-nam. Pain au chocolade. Man blir fort glad i Frankrike
Siden vi nå kunne senke skuldrene og ta det litt med ro, stoppet vi noen dager i Normadie. Her gjorde vi en interessant observasjon. 7 av 10 franskmenn bærer alltid (?) på en baguette. Ikke vet jeg om den skal spises eller om de bare er ute og lufter den. De bærer den også på en måte ingen andre bærer brød på, under armen - godt oppe i armhulen. Kanskje det gir brødet en bedre smak? På veien videre til Bretagne passerte vi avkjørselen til landsbyen Crossaints (!). Frankrike skuffer ikke.
Typisk fransk. Under armen, eller på sekken
I den skrivende stund sitter jeg på toalettet på en camping helt vest i Bretagne. Strømadapteren vi tok med er ødelagt, og dette er eneste stedet jeg finner strøm jeg kan bruke. Vi har snart vært en uke her, og Rigmor har rukket å få fire tenner nå. Ikke like artig å amme henne vil jeg tro. Det er fantastisk fint her ute på kysten, lange sandstrender pakket med store granitt blokker som kan klatres på. Vi har buldret, lekt med Rigmor, som nå kan rulle litt rundt, og spist forskjellige variasjoner av smørdeig til frokost hver dag. Har også blitt kjent med et fransk/belgisk par som vi har lekt litt med. Floraint klatret som oss, mens Caroline var gravid i sjette mnd og mer opptatt av å lese bok på stranden. I morgen setter vi turen mot Fontainbleau.
En, to, tre flire