Da var vi endelig i det store utenlandet. En milepæl i Rigmors liv. Hennes første utenlandstur ble som for de fleste nordmenn, campingferie til grannelandet i øst. Før vi forlot Norge var vi innom Jorunn, Ulrik, Eira og Ane på hytta på Tjøme. Her søkte vi ly for stormen som både kastet store skip på land ute i fjorden og tynnet bjørkeskogen utenfor hytta. Atle hadde time inne i Tønsberg morgenen etter stormen, men skjebnen ville visst ikke at han skulle til bildoktoren og hadde lagt ut hindringer på veien til verkstedet. I små kommuner er tydeligvis nedblåste trær høyt prioritert, så vi kom oss avgårde til slutt. Det var heldigvis bare en dyse som var gåen. Mekanikeren var tilfeldigvis en VW campingbil fantast og ville kjøpe Atle på stedet. Hørt på maken! Frekt! Men jeg ble jo også litt glad.
Det var deilig å være på Harry-tur til Sverige! Fergen fra Sandefjord til Strømstad var i grunnen bare en stor Taxfree butikk med skrog og jeg gikk bananas i sjokoladeseksjonen. Har inngått en avtale med Camilla om at jeg skal slutte å spise søtt i det vi forlater skandinavia. Nå gjelder det å spise seg frempå litt. Hvis suget blir for stort, snur vi og setter kursen hjemover før vi når Tyskland.
Jentene bryr seg ikke om Taxfree
Målet for Sverigeturen var i tillegg til å hamstre sjokolade, og besøke fadern og Anne Marie på sommerstedet i Gullspång. Nå har Rigmor hilst på alle sine besteforeldre. I Gullspång (liker å si det navnet) har vi både ladet og tømt batteriene. I går bestemte vi oss for å teste sykkelvogn funksjonen på supervogna. Den lille turen ble til 6 mil, og med rumpemuskler uforberedt på det gnagende møtet med sykkelsetet ble det i hvertfall 5 smertefulle mil. Derfor skrives dagens blogg balanserende på venstre rumpeball. Taterblodet bobler i årene, og allerede i morgen setter vi kursen videre sørover. Må rekke ned til Køben og Egil før han må tilbake på jobb.
Farfar har lang erfaring i dette gamet
Image is everything
Sykkeltur langs Göta kanal før vi gikk på en smell
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar