Fint i Font

I god stil forlot vi paradiset vi hadde funnet i Bretagne i full spontanitet, til fordel for et annet paradis litt lenger øst. Vi satte kursen mot Paris, men vi var ikke på vei for å shoppe. Vi skulle til Fountainebleau, et av tourens planlagte høydepunkter. Dette var en av de destinasjonene vi hadde gledet oss aller mest til etter at vi surret crashpaden fast på sykkelstativet. Kort om Font: en diger skog med steiner nok for et helt liv å klatre på. Iveren for å komme frem gjorde at vi brøt med alle innarbeidede rutiner og peiset på for å komme frem på en dag. Heldigvis var Rigmor også lysten på å komme frem, så 8 timer i bil ble mindre smertefull for henne enn vi fryktet. Campingen vi valgte kunne friste med brødbil hver morgen med fersk pain au chocholade. Dessuten kom det et rullende pizzari (ombygd varebil med ekte pizzaovn) forbi hver helg. Her kunne vi bo lenge. Skogen og steinene skuffet ikke, og selv om gradestokken viste et parogtredve røde fikk vi testet masse problemer (en sirkel for de innvidde) på dag en.

Kveldsstell på campingen i Font

Det som er det beste og det verste med buldringen i Font er den myke sandbunnen som finnes i hele skogen. Dette utgjorde for en tid tilbake havbunnen, og da landet hevet seg ble både strand og steiner liggende igjen slik at vi kan leke oss her den dag i dag. Det som er bra med sanden er at vi får myke landinger når vi ramler ned, og det skjer jo av og til. Det som er kjipt med sanden er den vanlige strandproblematikken, sand overalt, og umulig å holde unna for barn. Rigmor digger å fylle munnen sand og svelge så mye hun klarer å vanne ut med spyttet. Vi har kapitulert og har valgt taktikken der vi satser på at hun spiser seg lei. Så lenge hun ikke spiser ufordøyelige biller som kommer hel ut i bleien synes vi forsåvidt det er i orden.

Au, dette kommer til å svi i bleien

Heldige er vi som har venner som har slått seg ned her nede. Øystein kjenner hver stein i skogen, og i tillegg er han og Inke rå på å steike kanin (smakte litt kylling som alt annet nytt). Den siste uken har vi bodd på en gite - et hus (som Camilla tror uttales likt som det engelske ordet for avføring) sammen med Synne, Morten, Stella, Sverre og Jesper. Det fungerer veldig fint. Vi har omtrent samme rytme, dvs. Jesper (7mnd) og Rigmor har omtrent samme rytme, og vi andre koser oss med lange frokoster, leking i skogen og gode middager.

Grillaften på giten


Øystein temmer slangen

Camilla koser med elefanten

Synne lister seg opp på tynne lister

Morten prøver noe harde greier

I går dro vi til Paris for å gjøre vår borgerplikt. Har aldri vært på en ambassade før, og hadde sett for meg litt glamor og høy champagneføring. Særlig siden ambassaden ligger i Paris og et stienkast fra Champs Elyses, men dette var som å rusle inn på ligningskontoret i Sjøgata å levere selvangivelsen. Etterpå slukte vi en himmelsk sjokoladecrepe med god-følelsen over at vi har bidratt til å forhindre at det blir billigere sprit og tobakk i butikkene når vi kommer hjem. Vi blir nok her et par uker til før vi sjekker yr.no og setter kursen sørover.

Desseparadis