La dolce vita

Gjennom den spontane stilen vi har lagt opp til er det ikke alltid vi treffer på de vi ønsker å hilse på. Dessverre ble det slik med naboene våre, Gro og Sven Arne med familie på sommerstedet deres på Narestø. Litt lengere nord stakk innom hytta til Thomas the Judge utenfor Risør. Stakkars Atle må begynne å føle seg overflødig ettersom vi hele tiden inviteres til å bo hos de vi besøker. Victoria, moren til Thomas er keramiker og hadde dekket på med fantastiske egenproduserte gjenstander og maten stod absolutt i stil med serviset. Men før vi kunne gå til bords måtte vi vaske oss.

Thomas imponerer småjentene med en bombe

Jeg prøver også å tømme havet for vann

Hva er oddsen for at en steingal sørlending med masse penger, fritid og entusiasme får det for seg å borre opp 170 klatreruter like ved hytta di? Ganske stor ville sikkert Thomas ha svart. Vi måtte selvfølgelig teste ut hytte-cragget, hvor Bolte-Børre har gått amok med Hilti maskinen sin. Med egenproduserte bolter og med velsignelse fra grunneieren har han renset opp og lagt til rette for et sportsklatrefelt med enormt potensiale ved Skarvannet. Synd det ikke eksisterer en fører for området.

I hytte-cragget holder det med sandaler og slåbrokk

Rigmor og Thomas er godt utenfor fallsonen

Utrolig hyggelig å besøke folk og se hvordan de har det. Tilsvarende trist og ta farvel med venner og nye bekjente, men the Tour must go on. Sitter i den skrivende stund i Portør hvor vi besøker Cecilie og Geir. De kjøpte i sin tid dette stedet fra familien til Camilla. Her har Rigmor (oldemor til vår lille Rigmor) hentet mye inspirasjon til maleriene sine. Den gamle hytta ble bygd opp av to garasjer (!) og krevde nok litt for mye vedlikehold. Den har blitt erstattet med en flott moderne hytte, det er virkelig et paradis her. Erik senior fant nok de beste kjøperene til dette stedet. Cecilie og Geir har i år som tidligere år åpnet dørene for oss og stilt hytta og båt til disposisjon. Vi setter veldig stor pris på denne gjestfriheten. I går var vi ute og satt garn før vi la oss for natten i båthuset omtrent to meter fra havet. Vanvittig deilig å våkne til lett bølgeskvulp og tærnene som stuper etter fisk. Dessverre var det lite i garnet i morges, så vi har bestemt oss for å bli en natt til og prøve lykken igjen.

Camilla gjør seg klar for morgenbadet

Cecilie og Rigmor finner tonen

Finnes det kointapellera her mon tro?

Livet er herlig

Det søde sørlandet

Straks vi forlot syndens by klarnet det opp, dette lovet godt for sørlandsturneen. Vi har okkupert et rom hos Siri, Torbjørn, Torje og Jenny i Sørlandets hovedstad. På vei ned hit stoppet vi utenfor Drammen for å klatre litt på Damtjern. Etter kort gange fra den enorme parkeringsplassen som besøkende til dette friluftsområdet benytter, måtte vi gjøre vendereis da stien var blokkert av et par som hadde valgt nettopp denne stien til åsted for å få dekt sine kjønslige behov. Kanskje de drev å pusset opp soverommet hjemme? Vi måtte ta turen rundt vannet for å få dekt noen av våre sportslige behov.

Stien kan brukes til så mangt, blandt annet amming

Klatretau kan også brukes til så mangt

Så heldige vi er som har så gode venner som åpner husene sine for oss og inviterer oss med på grillfest i skjærgården. En kort båttur og vi var på sommerstedet til noen venner av Siri og Torbjørn på Furuøya, et lite eksotisk paradis for oss nordfra.

Ut på båttur, aldri sur

Sommeridyll i skjærgården

I går tok Torbjørn og noen venner av han meg med ut og lyste etter krabber. Min forestilling av denne sørlandsaktiviteten var ganske anderledes enn virkeligheten. Jeg tror jeg har kryssklippet en naturdokumentar fra Amazonas der fiskerene satt med en sterk lykt i båten og ventet på at fiskene skulle hoppe ombord, med Postgirobyggets landeplage på midten av 90-tallet. Krabbene kom ikke opp i båten av seg selv. Lyktene brukte vi for å finne delikatessene.

Kristen jukser effektivt

Disse måtte vi jobbe for

Torbjørn avliver og tilbereder i simultant

I morgen må vi finne et verksted og få en mekaniker til å stille en diagnose på Atle. Det drypper litt disel fra bunnpannen. Han begynner å dra litt på årene, kan det være prostata? Dersom han friskmeldes, setter vi kursen mot Tvedestrand/Risør/Tjøme.

Naturban dag i Oslo

En sjelden gang fikk han Yr rett angående været. Det ble sol, og dermed en liten tur på Hauktjern før lunsj, så regn og Aker brygge med avansert bobblebading på jobben til Markus. Her følger noen bilder. I morgen pakker vi Atle full av rene klær og setter kursen mot sørlandet. Vi får se hvor langt sørover vi kjører denne gangen, og det er mange vi har lyst til å besøke.

Camilla flasher "Prosessen" på Hauktjern

Rigmor i trygge omgivelser

Artig sommerjobb. 

Akkurat som en hamster på mølla

Bobblebading

A jour med bloggen

Det tar mer tid enn antatt å lage blogg. Her er vi på besøk hos folk, og alt jeg gjør er å sitte foran macen. Trivelig å ha oss på besøk... Mulig bloggen blir enda mer på etterskudd når vi skal ut i verden.

Meg og onkel reisende Mac

Vi har bodd hos onkel Markus i noen dager nå. Fint å ha litt plass samt de andre fasilitetene som hører til modrene hjem. Vi klager ikke, men jeg vil ikke anbefale noen å gå til innkjøp av oppblåsbar dobbeltseng med mindre begge som skal sove i den er nøyaktig like tung og har en sarkofagisk sovestil. Dette faller neppe i god jord hos barnevernet, men Rigmor fikk sitt andre skikkelige bad siden vi forlot Tromsø (vi har tørket støv av henne daglig). Til vårt forsvar ga Rigmor klar beskjed om at rumpevask i nordnorsk smeltevann ikke skulle gjentas.

Dette var andre boller. Føttene mine blir ikke blå.

Onkel Markus fester grepet

Siden det alltid er regn i hovedstaden, har vi lagt noen naturbane planer. Har fått gjort litt shopping, fått kulturelt påfyll i form av performance museum og drukket masse kaffe latte. I dag ser jeg ingen skyer på himmelen, og selvom det er meldt regn utover dagen drister vi oss en tur til Hauktjern for å prøve klatringen der. Tove blir med å passer Rigmor mens vi speedklatrer noen ruter der. Dersom været holder seg skal vi besøke onkel Markus på sommerjobben hans. Han selger turer i store gjennomsiktige plastballer på Aker Brygge og har lovet hele familien gratistur. Opplegget er enkelt; man klatrer inn i en diger 2-lags gjennomsiktig ball fylt med lyft, hopper uti vannet og håper at den flyter. Men aller først; frokost. Ha en strålende dag:-)

Surprice surprice

Tigerstaden stod for tur, vi hadde både venner og familie vi skulle besøke. Dessuten syntes svigemor Tove at det var lenge siden hun hadde passet Rigmor og kastet seg på et fly til hovedstaden. Selv om man er lykkelig gift kan det være godt med en liten pause fra hverandre etter en måned på to kvadratmeter i han Atle. Camilla tok med Rigmor til Jorunn, mens jeg skulle besøke Øystein. Overraskelsen var stor da det var den utflytta Tomasjordingen Egil, alias Dansken som stod i døra da jeg kom. Gutan hadde i smug planlagt en liten fisketur i Østmarka, og siden ingen av oss hadde haill, hadde dansken handlet inn kvoten og vel så det med både tørt og flytende. Det ble en telttur uten telt til Hauktjern. Etter et par obligatoriske stopp for å lette på vekten av sekkene og steinkast konkuranse, var vi nødt til å pakke om Øysteins sekk, da vegetasjonen ikke lenger tillot at fiskestengene var montert horisontalt på sekken. Egil har tydeligvis bodd så lenge i pannekakelandet at han har glemt tyngdekraftens virkning på runde legemer i nedoverbakker, eller så trodde han kanskje at det var en luftmadrass vi hadde tatt med på tur. Det endte i hvertfall med et ufrivillig bad på jakt etter liggeunderlaget. Badingen til dansken skremte en liten abbor nærmere land, og jeg så mitt snitt til å gjøre litt matauk. Med fiskestengene godt montert vertikalt på sekken, var improvisasjon eneste utvei. Med en passende stein og med kirurgisk presisjon (flaks vil misunnelige sjeler påstå) fanget vi vår første abbor.

Pakk aldri ut sekken i nedoverbakke som ender i et vann

Gjør plass i fryseren!

Vi fant en flott leirplass i god avstand fra småbarnsfamilier som også hadde lagt helgeutflukten til marka. Da gapahuken og bålet var operative og snørene ute, var det dags for litt ekstremsport med dypvannssoloering på de loddrette klippene som forsvant ned i dypet på andre siden av vannet. Dessverre for dansken endte den siste baklengssaltoen med forstuet trommehinne, og for undertegnede med to dype kutt under foten da jeg gikk i land og tråkket på restene etter forrige fest ved denne leirplassen.

Dansk luftakrobatikk som endte med et øreplask

Utpå kvelden fikk brødrene Dal besøk via sjøveien av professor Drøvel. Krister brukte bonuspoeng og satt ny verdensrekord i distansen Drøbak-Hauktjern. Det var godt å få påfyll med proviant. Farkosten fikk han forøvrig låne av klatrerne, og brukes normalt til å komme til den delen av veggen det vil være vått å sikre fra. Det ble en særdeles trivelig kveld og natt, og vi sørget selvølgelig for å få minst mulig vekt i sekkene til returen. Siden jeg hadde glemt soveposen måtte vi dele på tre soveposer, men det gikk greit siden vi befant oss sør for polarsirkelen og siden en i reisefølget ennå hadde skiftet fra vinterpels.

Skeptisk, men gjensynsgleden overvant frykten

Med en fenrik og tre pyromaner ble det liv i bålet

Gutan gjør seg klare for night schwimming

Hardt på Harbak

I år som i fjor møtes camping kameratene på tur. Det var egentlig Hege og Robert som inspirerte oss til å kjøpe Atle. Vi hadde vurdert å kjøpe campingbil en stund, men ble overbevist da vi på telttur en iskald påskemorgen i Lyngen 2008 kjempet med å tine opp bunnfrosne brød og tær mens dampen stod ut av deres campingbil like ved teltet vårt. Sayonara telt og stiv rygg, konichiwa dobbeltseng og webasto.

Dette hadde vi ikke fått til i telt eller?

Harbak på Fosen halvøya er ikke verdens navle, men det finnes stein her. Dessuten var blåbæra moden så Rigmor kunne få litt variasjon i kostholdet sitt.

Nam-nam så søt og god lynga var her i barteland

Etter harde økter i steinura fant vi en egnet plass der bilene kunne stå "anføtes" slik at vi kunne sitte i hver sin salong, og samtidig spise sammen. Appropos mat, så ble det det store samtaleemnet. Vi hadde akkurat lest boken "Den virkelige kokken". Konserveringsmiddlene og E-stoffene fikk så hatten passet. Når Atle en gang blir parkert for godt kjøper vi oss sjark og et potetland. Robert har allerede forberedt seg på fremtiden og kjøpt seg fiskestang, men foreløpig praktiserer han catch and release. Han kunne fort ha fått meg på kroken, da jeg var veldig nærme å havne på rygg i vannet i forbindelse med ei kvittering fra kanten av moloen. 

Hege viser vei på et bratt bulder i hula

Robert på Maria fly fly

Camilla vil også prøve å fly

Mer enn bare et fergeleie

I Vevelstad, norges minste kommune befolkningsmessig fikk vi en positiv overraskelse på fergeleiet. Her har bygdas store hjemvendte sønn, han Arnt Mathias starta verdens nordligste kaffebrenneri. I tillegg importerer han olivenolje, balsamico eddik, og internasjonale kokker. Vi fikk byttet ut den sure Coop kaffen men fersk brent kaffe fra yttersia. Det var mange trær som ble vannet den dagen langs kystriksveien.

Femte koppen servert av han Arnt

Touren blir til etter som vi kjører, og etter tips fra venner og kjente bestemte vi oss for å gjøre litt øyhopping. Vi trillet Atle ombord på fergen til Vega. Det var ikke helt enkelt å komme med da det viste seg at Vega-dagene ble avholdt denne uka. Kveldens store happening var festen på Gladstad (positivt stedsnavn!) der det lokalet bandet Las Vegas skulle spille. Dessverre var det 18 års aldersgrense, så vi ble nødt til å stå over begivenheten. I stedet underhold Rigmor oss med å spille på tærne.

Har dåkker hørt den her?

Sommeridyll på yttersiden av Vega

Her var selvfølgelig nok stein, og for de som skulle ha fallmatten med seg på vei sørover, er et besøk på Vega absolutt å anbefale, men ta med stålbørst. Det har ikke vært så mange buldrere her ute. 

Hælene på taket

Atle trivdes på Sundsvoll ved foten av Gullsvågfjellet

Tourens første hete diskusjon ble utkjempet på vei til ei strand. Det gir seg selv; når mor og far ikke får klatret blir vi lett irritable. Temaet var banalt men essensielt - hvor går turen videre? Undertegnede ville ut i verden og spise creme brulee og croissants, mens Camilla ville at vi skulle skynde oss langsomt og leve på tørrfisk og potet her i nord.

Nam-nam, ekte nordnorsk lyng. Vi blir!

Ro i Mana

For mange år siden var undertegnede naiv nok til å spørre Robert Caspersen (en av norges mest profilerte klatrere) om han var i Tromsø for å klatre. Hvorpå han så dumt på oss og lurte på om det fantes annen måte å feriere på. Nå skjønner jeg hva han mente. Neste klatredestinasjon ble Sila utenfor Mo i Rana. Vi fulgte kystriksveien ned Helgelandskysten, fantastisk fint der. Naturen var en kryssklipping av Nord-Norge og Sørlandet. Fergene var perfekt distansert; vi rakk akkurat å fordøye svelene fra den ene fergen før vi kunne bryte i oss en ny svele på neste ferge.

Rigmor var på fruktdiett og måtte nøye seg med eple

På Sila fant vi en perfekt plass å campe på nede ved havet og i nærheten av en elv med en badekulp. Endelig kunne vi vaske oss daglig! Etter to uker på tour er det kun to ting jeg savner: Dusj etter å ha vært på tur, samt og sitte når jeg kvitterer. Forresten tror jeg Rigmor er ganske lei våtservietter. Camilla savner bare surdeigen hun dyrket før vi dro. Håper minst en av de som fikk avleggere husker å gå tur med den og mate mens vi er borte.

Man blir ren av friskt smeltevann også

Atle skuer ut over fjorden (i slakk nedoverbakke)

Selvsagt var det noen steiner der

Hvor er internettet

Neida, vi har ikke kjørt av veien. Det er bare veldig langt mellom internettene der vi ferdes. Vi gjorde et etterlengtet vaske og oppladningsstopp hos Sveinung, Hanne og Sigurd i Bodø. Håper ikke de syntes vi trengte oss på, all den tid vi kom rimelig uanmeldt, med bilen full av skittentøy. Vi toppet det hele med at vi ikke hadde sett en dusj på snart en uke og at Rigmor valgte og prøve ut den nyoppdagede sopranstemmen sin til alle døgnets tider. Vi har jo heldigvis sosiale antenner så vi ble bare der en liten uke.

Sommeridyll på Mjellestranda

Det var veldig trivelig å være på besøk i Bodø. Vi var programforpliktet til å teste både buldring og tauklatring her, og fikk lagt igjen både hud og fotoapparat på klippene. Heldigvis finnes det ærlige folk, også i Bodø, og hud gror som kjent ut igjen.

Camilla på Fountainbleau steinen

Våre gjestfrie verter var ikke snauere enn at de tilbrakte hele helgen sammen med oss, og tok oss med til en liten perle av et buldre- og grillparadis sør for Bodø som heter Kunna. Det var nok vind til å innstille enhver form for lufttrafikk, så vi slapp å bli plaga av mygg. Vi fikk derfor buldre i fred, og Sveinung ga oss en rask innføring hvordan man bevarer huden på fingertuppene etter ekstraomganger på friksjonsfylt nordlandsstein.

Sveinung stoler på god spotting fra Camilla

Ekstrautstyr på dyre campingbiler...

Den dermatologiske kunnskapen sank visst ikke helt inn hos de klatretørste, så vi måtte ta et hvileskjær med fottur rundt Kunna. Kunna viste seg å være den fineste halvøya undertegnede har besøkt. Stimerkingen rundt halvøya var høyst orginal; de lokale hadde hengt opp ilanddrevet søppel i trærne og på bergene for å guide oss på rundturen.

Vakkert på Kunna

Siden det ikke er alle som har et halvt år til disposisjon, skiltes våre og Sveinungs (m/fam) veier her. Vi satte kursen mot Helgelandskysten for der skulle det være et tosiffret antall grader i havet.

Bursdag og Amarone

Selv om man er på campingferie behøver man ikke redusere standarden. I fjæra på Eggum ble 23års dagen til Camilla feiret med bratt klatring, wok og Amarone.

Siden naturopplevelsene stod i kø tok vi turen ut til Kvalvika, et lite paradis for de som liker hvite sandstrender og for oss som liker store steiner. 

Hjemmekoselig