Neida, vi har ikke kjørt av veien. Det er bare veldig langt mellom internettene der vi ferdes. Vi gjorde et etterlengtet vaske og oppladningsstopp hos Sveinung, Hanne og Sigurd i Bodø. Håper ikke de syntes vi trengte oss på, all den tid vi kom rimelig uanmeldt, med bilen full av skittentøy. Vi toppet det hele med at vi ikke hadde sett en dusj på snart en uke og at Rigmor valgte og prøve ut den nyoppdagede sopranstemmen sin til alle døgnets tider. Vi har jo heldigvis sosiale antenner så vi ble bare der en liten uke.
Sommeridyll på Mjellestranda
Det var veldig trivelig å være på besøk i Bodø. Vi var programforpliktet til å teste både buldring og tauklatring her, og fikk lagt igjen både hud og fotoapparat på klippene. Heldigvis finnes det ærlige folk, også i Bodø, og hud gror som kjent ut igjen.
Camilla på Fountainbleau steinen
Våre gjestfrie verter var ikke snauere enn at de tilbrakte hele helgen sammen med oss, og tok oss med til en liten perle av et buldre- og grillparadis sør for Bodø som heter Kunna. Det var nok vind til å innstille enhver form for lufttrafikk, så vi slapp å bli plaga av mygg. Vi fikk derfor buldre i fred, og Sveinung ga oss en rask innføring hvordan man bevarer huden på fingertuppene etter ekstraomganger på friksjonsfylt nordlandsstein.
Den dermatologiske kunnskapen sank visst ikke helt inn hos de klatretørste, så vi måtte ta et hvileskjær med fottur rundt Kunna. Kunna viste seg å være den fineste halvøya undertegnede har besøkt. Stimerkingen rundt halvøya var høyst orginal; de lokale hadde hengt opp ilanddrevet søppel i trærne og på bergene for å guide oss på rundturen.
Vakkert på Kunna
Siden det ikke er alle som har et halvt år til disposisjon, skiltes våre og Sveinungs (m/fam) veier her. Vi satte kursen mot Helgelandskysten for der skulle det være et tosiffret antall grader i havet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar