Tigerstaden stod for tur, vi hadde både venner og familie vi skulle besøke. Dessuten syntes svigemor Tove at det var lenge siden hun hadde passet Rigmor og kastet seg på et fly til hovedstaden. Selv om man er lykkelig gift kan det være godt med en liten pause fra hverandre etter en måned på to kvadratmeter i han Atle. Camilla tok med Rigmor til Jorunn, mens jeg skulle besøke Øystein. Overraskelsen var stor da det var den utflytta Tomasjordingen Egil, alias Dansken som stod i døra da jeg kom. Gutan hadde i smug planlagt en liten fisketur i Østmarka, og siden ingen av oss hadde haill, hadde dansken handlet inn kvoten og vel så det med både tørt og flytende. Det ble en telttur uten telt til Hauktjern. Etter et par obligatoriske stopp for å lette på vekten av sekkene og steinkast konkuranse, var vi nødt til å pakke om Øysteins sekk, da vegetasjonen ikke lenger tillot at fiskestengene var montert horisontalt på sekken. Egil har tydeligvis bodd så lenge i pannekakelandet at han har glemt tyngdekraftens virkning på runde legemer i nedoverbakker, eller så trodde han kanskje at det var en luftmadrass vi hadde tatt med på tur. Det endte i hvertfall med et ufrivillig bad på jakt etter liggeunderlaget. Badingen til dansken skremte en liten abbor nærmere land, og jeg så mitt snitt til å gjøre litt matauk. Med fiskestengene godt montert vertikalt på sekken, var improvisasjon eneste utvei. Med en passende stein og med kirurgisk presisjon (flaks vil misunnelige sjeler påstå) fanget vi vår første abbor.
Vi fant en flott leirplass i god avstand fra småbarnsfamilier som også hadde lagt helgeutflukten til marka. Da gapahuken og bålet var operative og snørene ute, var det dags for litt ekstremsport med dypvannssoloering på de loddrette klippene som forsvant ned i dypet på andre siden av vannet. Dessverre for dansken endte den siste baklengssaltoen med forstuet trommehinne, og for undertegnede med to dype kutt under foten da jeg gikk i land og tråkket på restene etter forrige fest ved denne leirplassen.
Dansk luftakrobatikk som endte med et øreplask
Utpå kvelden fikk brødrene Dal besøk via sjøveien av professor Drøvel. Krister brukte bonuspoeng og satt ny verdensrekord i distansen Drøbak-Hauktjern. Det var godt å få påfyll med proviant. Farkosten fikk han forøvrig låne av klatrerne, og brukes normalt til å komme til den delen av veggen det vil være vått å sikre fra. Det ble en særdeles trivelig kveld og natt, og vi sørget selvølgelig for å få minst mulig vekt i sekkene til returen. Siden jeg hadde glemt soveposen måtte vi dele på tre soveposer, men det gikk greit siden vi befant oss sør for polarsirkelen og siden en i reisefølget ennå hadde skiftet fra vinterpels.
Skeptisk, men gjensynsgleden overvant frykten
Med en fenrik og tre pyromaner ble det liv i bålet
Gutan gjør seg klare for night schwimming
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar