For mange år siden var undertegnede naiv nok til å spørre Robert Caspersen (en av norges mest profilerte klatrere) om han var i Tromsø for å klatre. Hvorpå han så dumt på oss og lurte på om det fantes annen måte å feriere på. Nå skjønner jeg hva han mente. Neste klatredestinasjon ble Sila utenfor Mo i Rana. Vi fulgte kystriksveien ned Helgelandskysten, fantastisk fint der. Naturen var en kryssklipping av Nord-Norge og Sørlandet. Fergene var perfekt distansert; vi rakk akkurat å fordøye svelene fra den ene fergen før vi kunne bryte i oss en ny svele på neste ferge.
Rigmor var på fruktdiett og måtte nøye seg med eple
På Sila fant vi en perfekt plass å campe på nede ved havet og i nærheten av en elv med en badekulp. Endelig kunne vi vaske oss daglig! Etter to uker på tour er det kun to ting jeg savner: Dusj etter å ha vært på tur, samt og sitte når jeg kvitterer. Forresten tror jeg Rigmor er ganske lei våtservietter. Camilla savner bare surdeigen hun dyrket før vi dro. Håper minst en av de som fikk avleggere husker å gå tur med den og mate mens vi er borte.
Man blir ren av friskt smeltevann også
Atle skuer ut over fjorden (i slakk nedoverbakke)
Selvsagt var det noen steiner der
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar