I Vevelstad, norges minste kommune befolkningsmessig fikk vi en positiv overraskelse på fergeleiet. Her har bygdas store hjemvendte sønn, han Arnt Mathias starta verdens nordligste kaffebrenneri. I tillegg importerer han olivenolje, balsamico eddik, og internasjonale kokker. Vi fikk byttet ut den sure Coop kaffen men fersk brent kaffe fra yttersia. Det var mange trær som ble vannet den dagen langs kystriksveien.
Femte koppen servert av han Arnt
Touren blir til etter som vi kjører, og etter tips fra venner og kjente bestemte vi oss for å gjøre litt øyhopping. Vi trillet Atle ombord på fergen til Vega. Det var ikke helt enkelt å komme med da det viste seg at Vega-dagene ble avholdt denne uka. Kveldens store happening var festen på Gladstad (positivt stedsnavn!) der det lokalet bandet Las Vegas skulle spille. Dessverre var det 18 års aldersgrense, så vi ble nødt til å stå over begivenheten. I stedet underhold Rigmor oss med å spille på tærne.
Har dåkker hørt den her?
Sommeridyll på yttersiden av Vega
Her var selvfølgelig nok stein, og for de som skulle ha fallmatten med seg på vei sørover, er et besøk på Vega absolutt å anbefale, men ta med stålbørst. Det har ikke vært så mange buldrere her ute.
Hælene på taket
Atle trivdes på Sundsvoll ved foten av Gullsvågfjellet
Tourens første hete diskusjon ble utkjempet på vei til ei strand. Det gir seg selv; når mor og far ikke får klatret blir vi lett irritable. Temaet var banalt men essensielt - hvor går turen videre? Undertegnede ville ut i verden og spise creme brulee og croissants, mens Camilla ville at vi skulle skynde oss langsomt og leve på tørrfisk og potet her i nord.
Nam-nam, ekte nordnorsk lyng. Vi blir!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar